14 - Strålingsbalanse
✏️ This explanation does not yet exist in your language. Please fill this Google Form if you want to help us!
På grafen kan vi se flere farger som representerer, fra topp til bunn: i lyseblått, det øvre laget av havet, mellom 0 og 700m. I mørkeblått, det nedre laget av havet, mellom 700m og 2000m. I enda mørkere blått, det nederste laget av havet, under 2000m. I grått, hav- og landis. I oransje, jordskorpen (utenom is). I lilla, atmosfæren. Den stiplede linjen representerer bare totalen. Den vertikale skalaen er i Zetta Joules (10^21 joules)[1].
AR6 WG1 Figur TS.13 (e) (tvang) s58 ↩︎
1Cause
The text behind card n14 allows no ambiguity. Therefore the 2 cards have to be skipped together or not at all.
5Consequences
Den ekstra drivhuseffekten forårsaker en positiv strålingspådriv. Overskuddsenergien fordeles i havet (93%), vegetasjonen (5%), isen (3%) og atmosfæren (1%). Denne energien varmer opp de stedene den fordeles i, øker temperaturen deres, og i isens tilfelle, får den til å smelte. Nesten alle isbreer har mistet masse.
KILDER: AR6 WG1 TS3.1 (energibalanse) s59 (s93) // AR6 WG1 TS2.5 (isbreers smelting) s44 (s76) // AR6 WG1 Figur TS.13 (d) : energibalanse s58 // AR6 WG1 Figur 9.21 : isbreers smelting s1294 (s1277)
Den ekstra drivhuseffekten forårsaker en positiv strålingspådriv. Overskuddsenergien fordeles i havet (93%), vegetasjonen (5%), isen (3%) og atmosfæren (1%). Denne energien varmer opp de stedene den fordeles i, øker temperaturen deres, og i isens tilfelle, får den til å smelte. Den gjennomsnittlige overflatetemperaturen i havene (SST) har økt med 0,88°C siden 1900 og med 1,59°C over land.
KILDER: AR6 WG1 TS3.1 (energibalanse) s59 (s93) // AR6 WG1 Tverrsnittsboks TS.1 (hav + land) s29 (s60) // AR6 WG1 Tverrsnittsboks TS.1, Figur 1 (c) : temperatur s29 (s61) // AR6 WG1 Figur 2.11 (c) s333 (s316)
As mentionned on card 21, this is the temperature of the air, above ground, in average on the Earth.
1Other possible consequence
If we take the idea of energy conservation all the way, we can link the energy budget to the thawing of permafrost.
1Wrong cause
Poenget her er ikke å si at det ikke er noen årsakssammenheng mellom disse to kortene, men å advare mot risikoen for å forveksle dem. Det første (Karbonsluk) forteller oss hvor karbonet havner. Det andre (Energibalanse) forteller oss hvor overskuddsenergien på jorden havner. Begge begrepene er nært beslektet (i begge tilfeller er det en fordeling), men de gjelder ikke det samme: det ene dreier seg om karbon, det andre om energi. Det som bidrar enda mer til forvirringen, er at atmosfæren og havet er til nevnt på begge kort.